Det har blitt tradisjon å oppsummere året her på bloggen.
Årets kanskje største høgdepunkt kom allereie i januar. Då fekk eg vite at eg var nominert i Årets bilde. Folk flest har nok ikkje høyrd om konkurransen, men innad i bransjen er det noko av det gjevaste ein kan bli nominert til i Norge. På premieutdelinga i mars vann eg 2.pris i kategorien portrett for ein bildeserie om Luojun frå Kina. Det var stort!
I juni fekk eg jammen endå ein pris; hederleg omtale under utdelinga av Fagpressens fotopris for bildereportasjen om sauesanking, som var på trykk i UTE.
Sjølv om fjellreportarjobben berre var eit engasjement på ein månad, fekk eg tilbod om å starte i DNT allereie i april som kommunikasjonsrådgjevar og fotojournalist. Derfor var eg så heldig å få reise på tur igjen i august, denne gongen til Rondane. Oppdraget var å fotografere området i det store og i det små til DNT si årbok. Det blei også ein reportasje frå turen i årboka. Ein kjenner seg verkeleg privilegert som får gjere slike ting som del av jobben!
Og som om det ikkje var nok med hus på Jølster og leilighet i Oslo, blei vi hytteeigarar i oktober. Vi kom heilt tilfeldig over annonsa og klarte ikkje slutte å tenke på den vesle hytta som ligg heilt for seg sjølv i Liemarka i nærleiken av Nesbyen. Då vi fann ut at hytta i tillegg bar namnet Fjellheim, var det ingen veg tilbake. Vi eig hytta i lag med mamma og har no ein stad kor regnvåte vestlendingar kan søke ly.
2.nyttårsdag gjekk vi opp til sola som skinte på Tindefjellet, medan tåka låg tung over bygda. Dette var berre starten på ein usedvanleg bra vinter.
Påska hadde både pudder og godvêr på lur! Aller best hugsar eg turen til Syskarnipa. Fantastiske forhold både på veg opp og ned.
I sommar hadde eg nok draumejobben. Av 160 søkarar var eg og Åshild så heldige å få jobben som fjellreportarar for DNT og Norsk Folkemuseum. I 17 dagar gjekk vi frå hytte til hytte i fjellet og intervjua unge på tur. Eg fekk oppleve Trollheimen, Okstindan, Saltfjellet og Svartisen. Intervju og bilder er arkivert hos Norsk Folkemuseum. Det er fint å tenke på at noko av mitt eige materiale er bevart for ettertida.
Det er likevel noko eige med å vere på tur utan å vere på jobb samtidig. Vi tok ein etterlengta ferie i september og var tre veker på Jølster. Målet var å utforske Sogn og Fjordane. Vêret var ikkje alltid på vår side, men vi fekk prøvd dei nye packraftane våre i Langedalen i Luster (for ein vakker dal!), i Våtedalen og på Kjøsnesfjorden. Vi besøkte også Vetvika og Flatbrehytta i Fjærland. Når vêret ikkje viste seg frå si beste side, rydda vi store mengder skrot ut av huset vårt. Det er framleis usikkert når vi set i gong med oppussing, men saman med eit arkitektfirma har vi nokre spennande planar på gong.
Apropos regnvåte vestlendingar. Jula har vore ganske så blaut og på årets siste dag regnar det meir enn nokon gong. Kryssar fingrane for meir snø i 2019!
Takk for i år.